Pensjonen er bygd opp av:

• Folketrygden
• Tjenestepensjon gjennom arbeidsgiver
• Privat oppsparte midler
• Pensjonsordliste (ekstern lenke)

Enkelt å komme i gang med egen pensjonssparing

Sparing til pensjon er noe «alle» snakker om. Hva som er riktig for deg, avhenger av hvor lenge du har jobbet, hvor mye du har tjent og hvor mye lån du har. Hva du kan vente å få i pensjon fra NAV, kan du beregne hos NAV eller minpensjon. Disse sidene har også mye nyttig informasjon om pensjon. Kontroller gjerne at beregning får med seg alt hvis du har fripoliser eller har jobbet i det offentlige i perioder. I tillegg til folketrygden fra NAV består pensjonen din av tjenestepensjon gjennom jobben – både der du jobber nå, der du har jobbet (fripoliser) og hvor du kommer til å jobbe i framtiden.  Når du bytter jobb, er det derfor kjempelurt å finne ut hva slags pensjonsordning arbeidsgiver har, hvor mye de betaler inn til pensjonen din i året om du har rett til AFP – Avtalefestet pensjon.

Når du har funnet ut hva du får i pensjon, kan du bestemme deg for om du synes dette er nok eller om du bør spare selv. Husk at nedbetaling av lån også er en viktig form for sparing, særlig hvis du har lånt mer enn 60% av verdien på det du eier og/eller har forbrukskreditter.

Hvis du finner ut at du trenger å spare til pensjon etter dette, må du velge om du vil spare fritt eller om du vil binde sparepengene til pensjon. Du kan spare fritt i fond og i bank, særlig hvis det er kort tid igjen til du skal gå av med pensjon. Vil du binde sparingen, få skatteutsettelse og øremerke sparingen til pensjon, kan IPS være noe for deg. Sparing i fond har historisk sett gitt bedre avkastning enn banksparing, men verdien kan svinge sånn at du kan risikere at verdien av det du har spart, går ned i perioder. I banken får du igjen det beløpet du har spart med tillegg av renter.

Husk at det er bedre å spare et lavt beløp, enn ikke å spare i det hele tatt. Prøv sparekalkulatoren vår så får du se selv.