Businessbonden er alltid tidlig ute

Per Try driver 35 gårdsbruk og et entreprenørfirma med 25 ansatte. Lokalbanken er en viktig støttespiller hver eneste dag.

– Søgne og Greipstad Sparebank har hjulpet meg i tykt og tynt, sier Try, som har vært privatkunde i snart 50 år og bedriftskunde i 30.

De fleste kjenner Per Try som potetbonden fra Stauslandstunet.

Herfra leverer han fast til Sørlandschips og Den Lille Chipsfabrikken i Brennåsen. All pommes frites du spiser i Dyreparken, lages av råvarer fra Trys åkre. Han produserer for bygdas Ta-Go lefse og Lompebakeri. Og den siste tiden har også Kristiansand kommunes lapskauskokker meldt seg som kunder.

DE FLESTE potetene Per Try dyrker går likevel til Coop-butikkene.

– Min greie er å være tidlig ute med alt, smiler bonden lurt, og fortsetter:

– Jeg er først på tidligpoteter, som altså går til Coop. Men jeg er også tidligst i landet på buntegulrot og kål. Og så jordbærene, da.

Per Try setter opp et ordentlig glis, før han ettertenksomt utbryter:

– Folk skulle ha visst …

– Banken spiller fortsatt en viktig rolle hver eneste dag. Det fine med Søgne og Greipstad Sparebank, er den korte beslutningsveien. Banken kjenner prosjektene mine, og min kontakt i banken er ofte ute og ser på hva vi driver med.

Per Try, Potetbonde

FOR DEN driftige Søgne-bonden er selvsagt først ute i Norge med de norske jordbærene også. Vel å merke de som dyrkes på friland. Hvert eneste år. Det spesielle klimaet i Søgne gjør det mulig. Og Try undrer seg over at ikke flere lokale bønder har utnyttet det enorme konkurransefortrinnet som naturen har gitt dem.

I begynnelsen av juni ble det satt prisrekord på norske jordbær med 50 kroner kurven. For ordens skyld snakker vi her om pris til leverandøren. De som kjøper jordbærene i butikken, må ut med nesten det dobbelte.

PRISENE SETTES av en frukt- og grøntbørs, som er administrert av Grøntprodusentenes Samarbeidsråd. At jordbærprisen har tatt av gårde i sommer, skyldes importutfordringer på bær fra utlandet som følge av koronakrisen.

– Prisen har holdt seg i tre uker nå. Det er rene klondykestemningen. I går sendte jeg 356 kasser til Oslo. 20 prosent av alle jordbærene som ble omsatt i Norge kom herfra, sier Try.

– Leverer du ikke lokalt i det hele tatt?

– Joda, butikkene her tar gjerne en kasse. Men det er jo grenser for hvor mye jordbær søgnefolk kan spise, ler Try.

I HØYSESONGEN holder han 12 bærplukkere i arbeid. I tillegg har han en ansatt i halv stilling gjennom hele året. Og seks barn, som ifølge Try, jobber døgnet rundt på gården.

– Jordbærene er forresten konas greie, sier Try.

Selv fokuserer han mest på potetene.

– I dag sto jeg opp klokken fem. Jeg var ute og sprøytet til klokken sju, og så tok jeg opp to tonn med poteter og vasket dem. I ettermiddag går seks tonn til Stavanger, forteller Try.

– Det går døgnet rundt. Men det er supergøy, forklarer han.

PER TRY SKILLER seg fra de fleste andre norske storbønder, som gjerne har overtatt en gård som har vært i familien i generasjoner.

– Jeg er oppvokst i byggefelt, og min far var rørlegger, sier han.

Han kjøpte sin første gård for rundt 30 år siden, og eier nå fire bruk. Bruket på Stauslandstunet overtok han og kona fra hennes foreldre for rundt ti år siden.

I tillegg leier han masse jord. Totalt disponerer han 900 mål dyrket mark fra 35 gårdsbruk – fra Mandal i vest til Songdalen i øst.

– GÅRDSDRIFTEN ligger nok mitt hjerte nærmest. Men jeg fant fort ut at jeg ikke bare kunne drive gård. Jeg måtte ha noe å gjøre etter høstingen også. Så i 1992-93 kjøpte jeg en gravemaskin. Siden har det bare dratt på seg, forteller Try.

Entreprenørfirmaet hans, Per Try AS, omsatte i fjor for 83 millioner kroner. Bedriften har 25 ansatte, og eier 22 gravemaskiner og seks lastebiler.

– Det unike med oss er det vide spekteret av oppdrag. Vi gjør alt fra å flytte rosebuskene til fru Hansen til å bygge ny E39 for Nye Veier, sier Try, som ikke kan få skrytt nok sine ansatte:

– Vi har en fantastisk arbeidsstokk, slår han fast.

TRY DRIVER OGSÅ kornmottak for Felleskjøpet. Hver høst tar han imot 2500 tonn fra produsenter i hele Agder. På lageret på Mjåvann, veies kornet og det blir tatt prøver. Så sendes det med semitrailere til Stavanger.

– Det var litt tilfeldig det der. Men jeg så muligheten, og tok den før noen andre gjorde det, sier Try.

Men han er også klar på én ting: Uten en bank i ryggen, ville forretningseventyret ha vært vanskelig å realisere.

– Banken spiller fortsatt en viktig rolle hver eneste dag. Det fine med Søgne og Greipstad Sparebank, er den korte beslutningsveien. Banken kjenner prosjektene mine, og min kontakt i banken er ofte ute og ser på hva vi driver med, sier Try.

TILGJENGELIGHET og lokal profil, er for ham det viktigste med en bank.

– Skulle jeg oppleve at lånerenten er lavere andre steder, så vet jeg at en del av det den lokale banken tjener går tilbake til lokalsamfunnet i form av støtte til idrettslaget, Røde Kors eller en ny tursti. Det betyr mye, sier Try, og understreker:

– Hvis jeg ønsker at lokalbefolkningen skal være kunder hos meg, så må jeg bruke lokale bedrifter selv også. Alt handler ikke om pris. Vi må se på helheten. Da får vi det fint, sier Per Try.